Kraftverk og typer kraftverk

Hva er kraftverk?

EN kraftverk eller a kraftverkstasjon, er i utgangspunktet en industriell plassering som erbenyttet til generering og distribusjon av elektrisk kraft i masseskala, vanligvis i størrelsesorden 1000 Watt. Disse er vanligvis plassert i underbyområdene eller flere kilometer fra byene eller lastesentrene på grunn av dens krav som stor etterspørsel etter land og vann, sammen med flere driftsbetingelser som avfallshåndtering etc.
Av denne grunn har en kraftgenererende stasjonfor ikke bare å ta vare på effektiv generasjon, men også det faktum at kraften overføres effektivt over hele avstanden og derfor blir transformatorbryteren til å regulere transmisjonsspenningen også en integrert del av kraftverk.

I midten av det, men nesten all maktgenerasjonsstasjoner har en vekselstrømgenerator eller en generator, som i utgangspunktet er en roterende maskin som er utstyrt for å konvertere energi fra det mekaniske domenet (roterende turbin) til elektrisk domenet ved å opprette relativ bevegelse mellom et magnetfelt og ledere.

Energikilden som brukes til å dreie generatorakselen varierer mye, og er hovedsakelig avhengig av hvilken type drivstoff som brukes.

Typer av kraftverk

EN kraftverk kan være av flere typer, avhengig hovedsakelig avtype drivstoff som brukes. Siden for kraftproduksjonen er det kun termisk, atomkraft og vannkraft som er praktisk, derfor kan en kraftgenererende stasjon være bredt klassifisert i de tre ovennevnte typer. La oss ta en titt på disse typer kraftverk i detaljer.

Termisk kraftverk

Et termisk kraftverk eller kullfyrt termiskkraftverk er langt den mest konvensjonelle metoden for å produsere elektrisk kraft med rimelig høy effektivitet. Det bruker kull som det primære drivstoffet for å koke vannet som er tilgjengelig for overopphetet damp for å drive dampturbinen. Dampturbinen kobles deretter mekanisk til en alternatorrotor, hvis rotasjon resulterer i generering av elektrisk kraft. Vanligvis i India brukes bituminøst kull eller brunkull som drivstoff til kjele som har flyktig innhold fra 8 til 33% og askeinnhold 5 til 16%. For å øke anleggets termiske effektivitet brukes kullet i kjelen i pulverisert form.

I kullfyrt termisk kraftverk er dampoppnådd i meget høyt trykk inne i dampkoker ved å brenne pulverisert kull. Denne dampen blir så superoppvarmet i supervarmeren til ekstrem høy temperatur. Denne superoppvarmede dampen får så lov til å gå inn i turbinen, da turbinebladene roteres ved dampens trykk.
Turbinen er mekanisk koblet tilgenerator på en måte som rotoren roterer med rotasjon av turbinbladene. Etter å ha kommet inn i turbinen, faller damptrykket plutselig og fører til tilsvarende økning i dampvolumet. Etter å ha gitt energi til turbinrotorene, blir dampen laget for å passere ut av turbinbladene inn i dampkondensatoren til turbinen. I kondensatoren sirkuleres kaldt vann ved omgivelsestemperatur ved hjelp av pumpe som fører til kondensering av lavtrykksvåt damp.

Deretter leveres dette kondensvannet videre tillavtrykksvannsvarmer der lavtrykksdampen øker temperaturen på dette matvannet, oppvarmes det igjen i høytrykk. Dette skisserer den grunnleggende arbeidsmetodikken til et termisk kraftverk.

Fordeler med termiske kraftverk

• Drivstoff brukt i.e kull er ganske billigere.
• Innledende kostnad er mindre i forhold til andre generasjonsstasjoner.
• Det krever mindre plass i forhold til vannkraftverk.

Ulemper med termiske kraftverk

• Det forurenser atmosfæren på grunn av produksjon av røyk og røyk.
• Løpekostnaden til kraftverket er mer enn vannkraftverk.

Nuclear Power Station

Kjernekraftverket er liktil de termiske stasjonene på flere måter enn en. Men unntaket her er at radioaktive elementer som uran og thorium brukes som det primære drivstoffet i stedet for kull. Også i en kjernefysisk stasjon blir ovnen og kjelen erstattet av atomreaktoren og varmevekslerrørene.
For prosessen med kjernekraftproduksjon, erradioaktive brensler er laget for å gjennomgå fisjonssreaksjon i atomreaktorene. Fissjonsreaksjonen utbreder seg som en kontrollert kjedereaksjon og ledsages av enestående mengde energi produsert, noe som manifesteres i form av varme. Denne varmen overføres deretter til vannet som er tilstede i varmevekslerrørene. Som et resultat produseres superoppvarmet damp ved svært høy temperatur. Når prosessen med dampformasjon er oppnådd, gjenstår den gjenværende prosessen akkurat som et termisk kraftverk, da denne dampen videre vil drive turbinbladene for å generere elektrisitet.

Hydro-Electric Power Station

I Hydro-elektriske anlegg er energien tilfallende vann brukes til å kjøre turbinen som igjen driver generatoren for å produsere elektrisitet. Regn som faller på jordoverflaten har potensiell energi i forhold til havene som den strømmer til. Denne energien omdannes til akselarbeid hvor vannet faller gjennom en merkbar vertikal avstand. Den hydrauliske kraften er derfor en naturlig tilgjengelig fornybar energi gitt av eqn:
P = gp QH
Hvor, g = akselerasjon på grunn av tyngdekraften = 9,81 m / sek ²
p = tetthet på vann = 1000 kg / m³
H = Høyden på vannet.
Denne kraften benyttes for å rotere vekselstrømsakselen, for å konvertere den til tilsvarende elektrisk energi.
Et viktig poeng å bli notert er atVannkraftverk har mye lavere kapasitet i forhold til deres termiske eller kjernefysiske motstykker. Av denne grunn brukes hydroplanter vanligvis i planlegging med termostasjoner, for å betjene belastningen i spetstimer. På en måte hjelper de termiske eller atomenergianleggene til å levere kraft effektivt i perioder med topptimer.

Fordeler med Hydro Electric Power Station

• Det krever ingen drivstoff, vann brukes til generering av elektrisk energi.
• Det er ryddig og ren energiproduksjon.
• Byggingen er enkel, mindre vedlikehold er nødvendig.
• Det hjelper også i vanning og flomkontroll.

Ulemper Hydro kraftverk

• Det innebærer høy kapitalkostnad på grunn av damkonstruksjon.
• Tilgjengelighet av vann er avhengig av værforhold.
• Det krever høy overføringskostnad da anlegget ligger i kuperte områder.

Typer av kraftgenerering

Som nevnt ovenfor, avhengig av hvilken type drivstoff som brukes, kraftverkstasjoner samt typer kraftproduksjon er klassifisert. Derfor er de tre hovedklassifiseringene for kraftproduksjon i rimelig stor skala: -

1. Termisk kraftproduksjon.
2. Kjernekraftproduksjon.
3. Vannkraftproduksjon.

Bortsett fra disse store typer maktgenerasjoner, vi kan også ty til småskala generering teknikker også, for å betjene de diskrete kravene. Disse blir ofte referert til som alternative metoder eller ikke konvensjonell kraftproduksjon og kan klassifiseres som: -

1. Solkraftproduksjon. (bruk av den tilgjengelige solenergi)
2. Geotermisk kraftproduksjon. (Energi tilgjengelig i jordens skorpe)
3. Tidevanns kraftproduksjon.
4. Vindkraftproduksjon (energi tilgjengelig fra vindmøller)

Disse alternative kildene til generasjon har værtgitt vesentlig betydning i de siste årtier på grunn av den nedbrytende mengden av de naturlige drivstoffene som er tilgjengelige for oss. I de kommende århundrene kan det nås et stadium når flere land over hele verden skulle gå tom for hele sin reserve for fossile brensler. Den eneste veien fremover ville da ligge i nåden av disse alternative energikilder som kan spille en instrumental rolle i å forme fremtidens energiforsyninger. Av denne grunn kan disse rettmessig bli henvist som fremtidens energi.